Vinterland

Filmen er en romantisk komedie om den kurdiske flyktningen Renas som bor alene på et gudsforlatt sted i Nord-Norge. Renas har fjern-giftet seg med piken Fermesk, som han bare har sett på fotografier. Han gleder seg til å møte henne på flyplassen når hun kommer fra Nord-Irak for å bo og leve sammen med han. Men når hun kommer, ligner hun verken på fotografiet eller er er helt som lovet. Renas har også på sin side løyet, han er nemlig verken rik, ung og vakker – slik hun er lovet.

Hovedpersonene er godt voksne og relativt ressurssvake i Norge. Det er spesielt vanskelig for Fermesk, som kommer reisende til et land hvor både kultur og det aller meste er ganske annerledes enn i Nord-Irak. Det er vanskelig for begge å oppnå kontakt med nordmenn, som de synes er arrogante og kalde i forhold til det de er vant til. Fermesk som er vant til familiemedlemmer og venner rundt seg hele tiden, blir ofte sittende ensom og alene i det store kalde huset. Språket viser også hvilke hindringer det kan lage når to kulturer møtes.

Kulturmøter kan alltid være en utfordring, noe det også er i filmen. Her møtes nordnorsk, kurdisk og samisk kultur i nordnorske omgivelser. Her kan man også trekke inn at nordmenn blir framstilt som overfladiske, kalde og arrogante. I filmen er det flere scener der nordmenn framstilles som lite interesserte i å snakke – og der dette kan oppfattes som manglende interesse eller eventuellt omtanke for innvandrerne. En svene der det likevell snakkes, viser dessuten hvordan fordommer plutselig kan bli synlige. Når Renas og kompisen møter den samiske mannen og hans familie for å slakte lammet til bryllupet, ser vi at han velger å løse et problem ved å lyve. Når Renas og kompisen skal slakte lammet mot retningen Allah er i, velger samen å peke i en eller annen tilfeldig retning, bare for å bli ferdig med det.

Joseph Conrad

Joseph Conrad ble født 3. desember 1857 i Berdyczôw i Ukraina, var en britisk forfatter med polsk bakgrunn. Da Joseph var barn, eksisterte Polen bare i polakkenes drømmer. Josephs far, Apollo Korzeniowski, var en glødende nasjonalist som var med på å planlegge oppstanden mot russerne i 1863. Men i 1861 ble Apollo arrestert, og han og familien ble sendt i eksil til Nord-Russland. Disse påkjenningene tok slik på foreldrene at begge døde tidlig. I 1869 gikk elleve år gamle Joseph først i prosesjonen etter farens båre gjennom gatene i Krakôw, en gravferd som utviklet seg til å bli et demonstrasjonstog for polsk selvstendighet.

Conrad dro til sjøs som 17-åring, seilte først i den franske og deretter den britiske handelsflåten. Først i 1886 ble han britisk statsborger. Han ble forfatter etterhvert, og er idag mest kjent for «mørkets hjerte», som også i Norge er veldig kjent.

Skjønnlitterær tekst

Den siste perioden har vi valgt hver vår skjønnlitterære bok og lest den. Jeg har valgt Herbjørg Wassmo's "Et glass melk takk". Både den og de fleste andre bøkene hennes har jeg lest, og blir like fasinert hver gang.

15 år gamle Dorte er forelsket i bakersønnen Nikolai, som lukter nybakt brød, kysser vart og varmt og respekterer at hun sier nei. Dorte lever sammen med sin eldre søster Vera og sin mor. Etter farens død har de måttet selge huset i Hviterussland og lever i ytterste fattigdom på nåde hos fjerne slektninger i Litauen. Dorte må skaffe seg arbeid.

Veien mot livet
En tilsynelatende redning kommer i form av Liudvikas, en mann med øyne som en katt. Han tilbyr å ta Dorte med til Sverige, der han skal skaffe henne jobb på kafé. Lønnen er skyhøy, forsikrer Liudvikas, på få måneder kan hun legge seg opp penger som vil redde den lille familien hennes ut av fattigdommen.
Da Dorte setter seg inn i bilen med Liudvikas og den skitne rusmisbrukeren Makar, begynner det som skal bli veien til Helvete. Wassmo fører leseren inn i en verden svært få av oss kjenner, en mørk og rå verden. Vi møter halliker, rusmisbrukere og prostituerte. Men de onde er ikke entydig onde. Varme og omsorg kommer fra høyst uventet hold.

Refleksjoner så langt

Første periode i dette faget, kommunikasjon og kultur, er over. Vi har fått en oppgave, hvor vi skal reflektere og tenke tilbake på det vi har gått gjennom til nå, hva vi har lært og hvordan undervisningen har vært for oss.

Vi startet skoleåret med å fordype oss i antikken, noe som alltid har vært en interessant og spennende epoke, så det var ingen problem å gjennomgå det på nytt. Vi avsluttet dette med et prosjekt, hvor vi ble inndelt i grupper og skulle velge et spesielt tema å fordype oss i. Jeg og Malin valgte arkitekturen i antikken og det var svært vanskelig, men veldig interessant. Lærte mye, og det var ikke minst veldig spesielt å se hvordan dagens arkitektur har paralelle linjer tilbake i antikken.

Da vi var ferdige med antikken for denne gang, kom vi til det du besøker nå; bloggen. Jeg hadde endel erfaring med dette fra tidligere, så det var aldri noen stor oppgave, selv om det er veldig annerledes å skrive skolerelatert blogg enn å skrive egen med personlige tanker og følelser. Selv om jeg egentlig hadde veldig liten lyst å starte opp enda en blogg, gikk dette greit og det var en fin måte å "lagre" kunnskap på, både i hodet gjennom å formulere det på leselig måte og det å kunne få tilbakemeldinger fra andre.

Etter veldig mye digitalt arbeid, bevegde vi oss mot verdens bok; Bibelen. På grunn av hendelser tidligere var jeg skeptisk til dette, jeg har aldri hatt noe spesielt forhold til denne boken. Men måten den dyktige læreren vår fikk oss til å arbeide på, gjorde det hele mye lettere. En av oppgavene var å skrive "vår versjon" av bibelhistorien der Gud setter Abraham på prøve. Den oppgaven finner du i innlegget under om det skulle være av interesse. Iallefall, det var svært spennende å få tolke en del av bibelen på vår helt egen måte, et arbeid jeg satte pris på. Det var også en viktig del av arbeidet, det å lære å tolke en tekst eller en video.

Vi har vært innom mye forskjellig og jeg har lært veldig mye. Faget er generellt spennende, og variasjon gir oss motivasjon til å gi vårt beste. Det har vært en spennende reise så langt, og jeg ser fram til å sette seil og fortsette turen videre!

Gud setter Abraham på prøve

En tid etter at dette hadde hendt, ville Gud sette Abraham på en prøve. Det var en kald natt, og sanden blåste opp rundt teltene, slik at det var uråd å bevege seg utenfor. Mens Sara varmet opp middagen fra dagen før over de glødene kullene, så Abraham teltveggen stilne som i den svaleste sommernatt, og sanden var som blåst bort fra den lille plassen utenfor teltet. Abraham trådde ut, og et vakker lys strømmet mot han. Han kjente igjen fastheten, energien og bøyde seg. En varm stemme sa «Abraham!» og han svarte, fremdeles mot bakken, «Ja, her er jeg». Tankene jage rundt i hodet på han, magen og hjertet fortalte at de neste ordene ville endre resten av livet hans. Lyset ble sterkere, og han bøyde fremdeles hodet, selv om hjertet slo så det gjorde vondt. Den varme stemmen, som nå heller ble som en nummen lyd i øret på Abraham, talte igjen. «Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet!». Sanden under hendene hans føltes plutselig som iskaldt gulv, det deilige lyset skar i øynene og hjertet sank i brystet. Stemmen fortsatte, mens Abraham kjente blodet forlate kinnene. «Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!». Abraham sluttet å puste, han hadde ventet på dette, han visste det en gang ville skje, men det hadde kommet så altfor fort og uventet. Lyset var med ett borte, og igjen virvlet sandskornene rundt han, men han enset de ikke. Han så utover ørkenen, og den kalde kvelden virket med ett som noe han ikke kunne takle, måtte komme seg bort fra. All kjærlighet var som forsvunnet, han kjente hvordan en ukjent form for hat tok form i kroppen, det var ugjenkjennelig og ubehagelig, men fylte han med noe han ikke hadde kjent før. Trangen til å motsi det som virkelig betydde noe for han, det han tilbad og gav seg hen til. Han så igjen utover ørkenen, og visste han stod ovenfor sitt livs vanskeligste avgjørelse, men han visste hva utfallet ville bli. Han visste hva utfallet måtte bli, han hadde ingen valg, selv om hjertet lå som strødde dråper for føttene hans.

Paulus` brev til efeserne

Paulus` brev til efeserne

Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige. Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud! For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse. La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Gjør ikke felles sak med dem! Lysets barn! En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! 12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det:
Våkn opp, du som sover,
stå opp fra de døde,
og Kristus skal lyse for deg.
Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.

Ifølge Paulus er du ikke en kristen selv om du går i kirka, akkurat på samme måte som du ikke er en bil selv om du er født i en garasje. Han skrev dette brevet for å oppmuntre og hjelpe menigheten i Efesus. Han peker på viktigheten ved at kristne holder seg samlet, og ikke splittes opp. Vi tror jo alle på en samme Gud, sier Paulus. Men det viktigste budskapet Paulus bringer frem i brevet er nettopp dette:

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv." (Kap 2:8-9)

Den eneste veien til å få sin sak i orden med Gud, er ved å gjøre det på Guds måte - ta imot frelsen ved Guds nåde. Det Paulus kommuniserer, er at du kan bli frelst uten å fortjene det, nåden er nemlig ikke noe man gjør seg fortjent til. I første halvdel av brevet forteller Paulus om alle privilegiene som kommer ved det å være en kristen, videre peker han på ansvaret ved å ha disse privilegiene.

Kommunikasjon og kultur

Jeg heter Sabina Francine Jakobsen og kommer fra Lofoten, Svolvær. Jeg går tredjeåret allmennfaglig ved Aust-Lofoten vgs. Et av fagene jeg nå har hatt i to år, er kommunikasjon & kultur, og det er i dette fagets sammenheng denne bloggen er opprettet i. Her vil jeg fortelle om opplevelser knyttet til faget, analyser og oppgaver rundt generellt. Jeg setter pris på tilbakemeldinger på arbeidet, om noe skulle falle i interesse for eventuelle lesere.